På Nes-halvøya, helt nede ved Mjøsa, ligger Herregården Hoel. Idyllisk til i et landskap som på folkemunne kalles «Norges Toscana». Gården er en levende gård med egen produksjon av kylling, korn, frø og potet i tillegg til den utadrettede virksomheten som siden 1993 har ført utallige mennesker hit. Vertskapet , Familien Sandberg, benytter de mange bygningene og deres kulturhistorie til å ønske gjester velkommen til kurs og konferanser, små og store selskaper, overnatting og kulturbegivenheter — sommer som vinter.

Herskapelig og jordnært

Selskap
på Hoel Gård

Feire hos oss

Bedriftssamling
på Hoel Gård

Les mer her...

Foreninger
og bussgrupper

Kontakt vertskapet

Hoel Gård
som kulturarena

Kontakt vertskapet

Hoel Gård på Facebook

Hoel Gård - En perle ved Mjøsa Mye hage, mye plen og mye jobb🌳🌸 Men når alt holdes vedlike og velstelt så må vi jo si at det er veldig fint.
.
🇬🇧 The garden consume a lot of time, but it looks really nice👨🏼‍🌾
18.08.2019 at 08:41 pmLik
Hoel Gård - En perle ved Mjøsa Vi vet det er flott Midt i Mjøsa. VG mener vi også er Instagramvennlige👌🏼📸 Noen som har overnattet på dette rommet?12.08.2019 at 07:33 amLik
Hoel Gård - En perle ved Mjøsa Her nytes sommeren lengst mulig selv om været er ustabilt. Litt inne, mest ute☀️
-
🇬🇧 From here we can enjoy all weather
08.08.2019 at 07:50 pmLik

Hoel Gård på Instagram

De kulturhistoriske rammene gjør et opphold på gården til en fin opplevelse — med en historie som storgård helt tilbake til middelalderen. Den fredede hovedbygningens eldste del går helt tilbake til 1719. Driftsbygningen slik den står i dag ble oppført av den driftige forretningsmannen Peter Wessel Wind Kildal — arbeidet begynte i 1867. Lindealléen og parken ble plantet av Karl Kildal rundt 1900.
Det formale og terrasserte hageanlegget avgrenset av lindealléen i syd utgjør kjernen av et barokkanlegg antatt fra slutten av 1700-tallet.
Hageanlegget har en sentral gangakse på hovedbygningen og er inndelt i fire terrasser oppstøttet av fire murte tørrmurer i vekslende høyder av natur/kalkstein. Anlegget var trolig preget av forfall på slutten av 1800-tallet. Murer og trapper/konstruksjoner ble omlagt tidlig på 1900-tallet og er sterkt preget av arkitektoniske hagestiler som rennesanse og barokk, mens hagehus og plantninger som storblomstrede syriner, solur og stolper trolig er elementer preget av nyformalisme og anlagt i løpet av 1900-tallet.Terrassene har sparsomt med vegetasjon og fremstår derfor litt nakne, med unntak av den andre tørrmuren som er dekket av villvin.
Sterkt arkitektonisk preg. Noen få store trær, blant annet kastanje, lindeallén og frukthagen bidrar til å skape rammer, avgrensing og god landskapstilpassing. Hagen er i dag beplantet med historiske roser, pioner, klematis og sommerblomster i hvite, rosa og fiolette fargenyanser. Under den nederste terrassen er det i dag en urtehage tilpasset hagen og restaurantens behov, blant annet 23 sorter rabarbra fra hele Norge.