Fra Eva Valebrokks bok Flere vakre gårder utgitt på N.W. Damm & Søn:

«I 1824 gikk gården over til Halvor Hoels eldste sønn Niels. Midt på 1800-tallet var det tøffe tak i norsk jordbruksnæring og Niels Hoel — som forøvrig var den første ordføreren på Nes — gikk konkurs. Etter at gården hadde vært nærmere 200 år i slekten Hoels eie, ble den i 1867 solgt til forretningsmannen Peter Wessel Wind Kildal fra Christiania.

For Hoel Gård betydde eierskiftet en radikal omveldning av det meste. Kildal [...] grunnla fabrikker for sjokolade, mineralvann og eddik og kjøpte opp store jord- og skogeiendommer. På Hoel anla han meieri og potetmelfabrikk, og storgården ble dermed det som senere er kalt en prekapitalistisk gård, det vil si at det tradisjonelle produksjonsgrunnlaget ble utvidet med industri- og handelsbasert virksomhet. Hoels nye eier var også en foregangsmann innen jordbruket, og under hans kloke lederskap ble gården drevet opp til et moderne mønsterbruk.»

Kildal raserte alle gårdens småhus, oppførte den imponerende låve- og fjøsbygningen og gjorde om føderådsbygningen til arbeiderbolig. Tårnene Hoel Gård bruker i logoen sin skriver seg også fra denne tiden. Kildal og hans hustru Christine Marie, født Gotaas, var gjestfrie og godt likt, og Hoel sto sentralt i bygdas selskapelige liv.