Dette maleriet i storstuen er fra Halvor Hoels tid.

Fra Eva Valebrokks bok Flere vakre gårder utgitt på N.W. Damm & Søn:

«Med Halvor Hoel fikk gården en foregangsmann innen jord- og hagebruk og slekten Hoel sin mest markante skikkelse. For ettertiden er Halvor ellers trolig best kjent som «bondehøvdingen» — et tilnavn fikk han på grunn av sin aktive deltakelse i bonde-oppstanden i 1818. Han var en mangefasettert personlighet, som tydelig vakte like sterke positive som negative reaksjoner, avhengig av hvilket ståsted man så ham fra. Han var intelligent, rasjonalist, preste- og embetsmannshater, hadde en skarp penn og ditto tunge. Det ble sagt om Halvor Hoel at han var hensynsløs og selvrådig, men også at han var en trofast venn, hjelpsom mot fattige og hadde en sterk og aktiv slektsfølelse. [...]

Som den ukonvensjonelle mann Halvor Hoel var skal han ha vært lite nøyeregnende i valg av omgangskrets, noe som fikk ubehagelige følger for ham. En forbryterdømt trakk ham inn i en rettssak i 1805. Hoel ble tiltalt for å ha «deltaget i adskillige grove Forbrydelser, saasom Meened, Kirkeran og forehavt Mord».

På Hedemarken var det ikke uvanlig at storbøndene fulgte like godt med i tidens kulturelle idealer som de kondisjonerte; bondehøvdingen hadde en nedarvet musikalitet. I ledige stunder komponerte han musikk som ennå blir spilt. [...]»

Begravelsekransen etter Halvor Hoel har ennå sin faste plass på gården og overtro er knyttet til den. Halvor hadde et godt forhold til damene — også den dag i dag ...?